Turanga reiser i tid

Når man er ute og reiser i tid, så møter man rett som det er på andre Tidsreisende. Vi får da det samme forholdet til hverandre som nordmenn når de er i utlandet – jo lenger borte vi er fra vår egen tid, jo hjerteligere hilser vi. Jeg har tidligere skrevet om det tidsreisestevnet som var Woodstock, men vanligvis kan man selvfølgelig ikke gjenkjenne hverandre sånn uten videre. Tidsreisende ser ut som alle andre og det er ikke som om vi har et hemmelig tegn (vel, om vi hadde, så ville jeg ikke lagt det ut på bloggen her uansett), men det er ting å se etter, for å identifisere andre Tidsreisende. Før 1920 er det enklest, da kan man ofte se det på hår (spesielt om det er farget) og tenner. Og tidvis også hender og huden generelt. Selv fastboende, det vil si folk som har flyttet til for eksempel 1850 vil fortsette å ha en bedre (eller … la oss ikke være tidsistiske her, la oss heller si «grundigere») personlig hygiene, enn lokalbefolkningen, og man vil kjenne dem igjen på det.

I tillegg har man språket. Dette blir kanskje tydeligst om man er etter 2240, og da kan man jo likevel bare spørre «Du, er du tidsreiser?» uten å bli ansett for å være gal, men også tidligere, er det mulig å plassere folk som ute av sin egen tid etter hvordan de snakker, og særlig etter hvordan de bruker slanguttrykk som er spesielle for visse epoker i historien.

Så har man tilbehør. Tidsreisende bryr seg ikke alltid med å skaffe seg et tidsriktig armbåndsur, spesielt om de bare er på ferie i den tiden. En annen ting er at Tidsreisende, spesielt de litt uerfarne, har en tendens til å overdrive både tilbehøret og bekledningen, for å matche den tiden man er mest mulig. Ofte ender det hele med å være litt over-the-top, men man må være litt forsiktig med å forsøke å identifisere Tidsreisende ut fra dette. Det er overraskende hvor mange som driver og er over-the-top i sin egen tid. Spesielt når vi kommer til 1700-tallet.