Turanga reiser i tid

Det følger ytterlige ti år med forskning, etter de fem første, samt et juridisk sirkus uten sidestykke på hvordan Tidsreisingen skal håndteres, før det blir noenlunde struktur på Tidsreising. Det er spørsmål om aldersgrense, hvordan opplæringen skal foregå, om det i det hele tatt skal foregå opplæring, og en hel rekke moralske og etiske spørsmål drøftes, og det settes opp et lovverk. I mellomtiden forsøker alle å eksperimentere med tidsreising, de fleste får det ikke til, og de som klarer det, gjør stort sett bare små hopp et par dager fram i tid. Innen 2032 er det hele et salig kaos, og det blir vedtatt et internasjonalt sett med tidsreiselover.

Lovverk er alltid veldig tørt, men i praksis førte de til følgende: Når man er 15 får man ta en test for å finne ut om man er bærer av «tidsreisegenet», om man er det, får man ta en rekke tester som går på psyke og intelligens. Består man disse kan man velge å ta et treårig kurs i tidsreising, som tas parallelt med high school/videregående/tilsvarende forberedende utdanning. Etter tre år tar man tre teoretiske eksamener, og så to eksamensreiser, og består man disse, er man sertifisert tidsreiser.

Etter 2032 er det ulovlig å reise i tid, uten å ha denne sertifiseringen. Man har fortsatt ikke funnet ut av hva tidsreisesyken kommer av, så selv om folk på forsøksstadiet reiser bakover i tid, så kommer de ikke lenger bak enn til en tid der de allerede eksisterer, og der blir de altså syke. Noen av dem dør til og med, fordi de ikke skjønner at de må komme seg tilbake til sin egen tid fortere enn svint.