Turanga reiser i tid

Etter flere måneder med vellykkede reiser fram i tid, beslutter munken og professoren å forsøke å reise bakover i tid.  Etter noen små startproblemer, foretar munken den første vellykkete reisen bakover i tid, til 5 timer tidligere.  En kombinasjon av flaks og intuisjon gjorde han dette etter å ha reist et døgn fram først, slik at han ikke befant seg på samme tidspunkt to ganger.  Den neste tiden går med til videre eksperimentering, helt til det uunngåelige skjer: Munken reiser til et tidspunkt hvor han allerede er, og blir rammet av tidsreisesyken.  De to munkene er heldigvis ikke i samme tid særlig lenge, men sykdommen kommer fullstendig overraskende, og er tilsynelatende helt uforklarlig.  De gjør en feilaktig konklusjon om at man bare kan reise framover i tid, og at reising bakover gjør en syk.  Denne konklusjonen forsinket det senere arbeidet med tidsreising ganske kraftig, jeg vil komme tilbake senere til hvorfor dette ikke nødvendigvis bare var negativt.

I mellomtiden har flere mennesker meldt seg frivillig til å eksperimentere med tidsreising, og det opprettes et institutt, som senere blir den aller første tidsreiseskolen. Da jeg ble tatt opp på skolen, hadde jeg vært gjennom flere opptaksprøver og psykologiske tester.  På den tiden var det bare professoren som intervjuet folk, og bestemte om han syntes de virket mentalt oppegående nok til å takle tidsreiser.  Det er egentlig et under at ting ikke gikk ad undas.

Det viser seg at det for noen er helt umulig å få til.  Mens andre, med noe trening klar små sprang fram i tid.  Metodene utvikles, og læreprosessene går fortere.  Etter fem år med eksperimentering og forskning har man følgende klart:

• Noen mennesker har utviklet potensiale til å reise i tid.  Alle disse menneskene har blodtype A, og er rhesus-positive, men ellers har man ikke funnet noen fellestrekk mellom hvem som kan, og hvem ikke, men det er rundt 10% av disse som kan.
• Det finnes små ormehull overalt, men med mindre man har «tidsreisegenet», kan man ikke benytte seg av dem.
• En tidsreisende må hensette seg selv i dyp meditasjon for å få tilgang på disse ormehullene.
• Selv om man har blodtype A+ og potensiale til å reise i tid, kreves det opplæring og trening for å klare å reise i tid.
• Jo yngre man er, jo lettere er det å lære seg disse metodene.

Da munken døde i 2029 hadde han aldri klart å reise mer enn to uker fram i tid på et «hopp», han var for gammel da han kom over fenomenet til å kunne utvikle evnen sin skikkelig. Rundt 500 mennesker hadde hatt vellykkete tidsreiser på minst en dag på dette tidspunktet.