Turanga reiser i tid

Jeg dro til 2081 for å feire jul, og da jula var over hadde jeg valget: ville jeg reise hjem til lillejulaften 2008 rett etter at jeg dro, eller ville jeg returnere 31. desember, den dagen jeg dro fra 2081?

Siden romjula er et salig kaos med dager som ingen klarer å holde styr på, demonstrerer jeg heller med et eksempel:

La oss si at du fredag etter arbeidstid reiser til Woodstock 1969, og får med deg den berømte festivalen.  Når helga er over har du valget; vil du reise hjem til fredag ettermiddag eller søndag kveld?  På første øyenkast kan det virke fornuftig å returnere til fredagskvelden.  Alle har vel kjent på behovet, for en ekstra helg, for å hvile seg ut etter den anstrengende helga, selv om de ikke reiser i tid også.  Men dette har to store ulemper.

1.        Aldring.  Din personlige aldring følger deg selv.  Tilbringer du 2 ½ dager i 1969 er du 2 ½ dager eldre når du returnerer til 2075, uavhengig om du returnerer på fredagen eller søndagen.  Returnerer du på fredagen, så vil du være 5 dager eldre etter helga, og det forutsetter at du blir da hele resten av helga.  En helg i seg selv gjør kanskje ikke så mye, men det akkumuleres fort opp, og før man vet ordet av det så sitter man der som 50-åring, 30 år etter man ble født.

2.       Økonomi.  Igjen – jeg hadde en jobb i 2075, på samme måte som jeg har en jobb i 2008.   Lønna fra den er basert på at jeg har 7 dager i en uke.  Hvis jeg plutselig har 9 dager i samme uka, og to av dem i tillegg ble tilbrakt i Woodstock, sier det seg selv at man fort blir blakk om man gjør dette til en vane.

Så selv om det er fristende å gi seg selv ekstra fridager, så seirer som oftest fornuften, og gir bort to dager av ens egen tid, for å ha vært når det nå måtte være.

Da jeg var ferdig skolert Tidsreiser i 2069, tok jeg et friår hvor jeg dro ut på flere korte, og noen lengre, reiser. Jeg var en del på 16- og 1700-tallet, perioder som jeg senere ikke har reist tilbake til nevneverdig ofte, på grunn av den infernalske stanken. Takke meg til innføringen av kroppshygiene og rørlegging av kloakksystemene! Deretter gjorde jeg høydepunktene i 2300-2550 på et par måneder, før jeg tilbrakte nesten et halvt år i 1950-2020. Det er den tidsperioden som fasinerer meg mest.

Så begynte jeg å studere, gjennom hele studietiden tilbrakte jeg de aller fleste helgene i for- og framtiden. En stund var jeg fryktelig hekta på 2330-tallet, men ellers var det ofte tilfeldig hvilket år jeg dro til. I 2072 var jeg ferdig utdannet ingeniør, med løyve til å jobbe 1900-2200. Jeg har planlagt å ta noen påbyggingsår, for å forlenge løyvet til 2600, men det blir ikke helt enda. Sånn som det ser ut nå, har jeg tenkt å bli her til 2020, så jeg får se hva jeg finner på da. Jeg har som sagt alltid vært veldig fasinert av tiden 1950-2020, så da jeg i 2075 merket at all tullereisingen ikke var så interessant lenger (men tro meg, den har gitt meg historier å fortelle), begynte jeg å reise litt mer strukturert og planlegge flytting til andre tidsperioder. Jeg valgte meg ut tre; 1975-1989, 2005-2020 og 2520-2550, av forskjellige årsaker (pinlig mange av dem relatert til hva jeg liker rent kulturelt, musikk, filmer og bøker i disse periodene) og begynte å legge grunnlag for et liv der.

Jeg vet han ikke trodde meg, og det er vel egentlig best sånn, men det var så befriende å fortelle, at jeg innså at jeg må gjøre det mer, men ikke til ham.  Det finnes grenser for hva man kan legge på et menneske; ergo blogg.  Da blir tankene spredd til flere, tynnet ut, og ikke så intense.  Jeg tror det er en fordel.

Alt jeg har fortalt til folk til nå har stort sett vært sant. Små justeringer har vært nødvendige for å få satt ting inn i riktig tidsperiode, men tingene som går på meg, mine følelser, stemmer.  Det eneste som er fullstendig oppspinn er årstallene, men ærlig talt, har det egentlig noe å si om jeg var russ i 1996 eller 2069?  At det var det året jeg også var ferdig utskolert Tidsreisende har jeg selvfølgelig ikke nevnt for noen.   Man kan ikke kalles løgner bare fordi man ikke forteller hver minste detalj om seg selv til alle man møter?  Jeg mener jeg har mitt på det rene, sånn samvittighetsmessig, at jeg nå velger å starte en blogg hvor jeg forteller hele sannheten – usensurert – er av egoistiske grunner.  Det er ikke bra for en selv å stadig måtte lyve litt.  Man må balansere vektskålen.