Turanga reiser i tid

Siste posten

Posted on: 15.02.09

Jeg har tatt en avgjørelse.  Jeg vil blir her.  Nå.  I 2009.  Jeg liker nå.  Jeg liker livet mitt, det eneste som plager meg er all lyvingen.  De små justeringene av fakta som hele tiden er nødvendige for at folk ikke skal tro at jeg er gal.  Så nå skal jeg ta en siste tur til 2281 og få minnet justert.

Jeg laster ned hjernen min på en harddisk. Alt om tidsreising vil bli fjernet; jeg vil selv tro alle de små løgnene jeg har servert de siste 3 1/2 årene, og dette vil være livet mitt.  Det er selvfølgelig ulemper med dette, det er jeg fullt klar over, ikke alle minner vil la seg fjerne, jeg vil miste en god del verdifull kunnskap og jeg vil glemme noen folk som på et eller annet tidspunkt har betydd vanvittig mye for meg.  Men alt som lar seg redde, redder vi. Vi skriver om, tweaker ting på plass, jeg får beholde opplevelsene som var viktige for meg og som har formet meg.

Jeg ser fram til å slippe den børen det er å hele tiden måtte lyve for dem jeg er glad i.  Det er ikke bra for sjelen.  Jeg sverger – jeg er blitt så vant til å lyve at jeg innimellom gjør det, selv når jeg snakker sant.  Dessuten vil det gi meg en ro som ingen Tidsreisende kan få så lenge han er aktiv.

Det er blitt gjort før.  Av mange, og jeg har hørt at det stort sett går bra med dem.  Den vanligste bivirkningen er at man opplever deja vu, og tror man har levd tidligere liv, noe som i realiteten vare er små hull i minnejusteringen, og jeg tror jeg kan leve med det.

Når det gjelder å gi opp en så artig egenskap som å kunne reise i tid, så vil jeg ikke savne den, da jeg ikke vil huske den. Og jeg har vært i alle tider som jeg kunne tenke meg å være i, og jeg kan med hånden på hjertet si at det er ingen tid jeg liker så godt som denne. Det er nå jeg vil være; leve livet mitt.

Jeg dro til 2280 forrige uke og fikk minnet mitt lastet ned på en harddisk. Jeg reiser til 2281 om to dager og henter minnene til hvordan mitt liv som ikke-tidsreisende ville vært.  De vil sende meg hjem mens jeg fortsatt er i narkose og dagen etter vil jeg våkne i min egen seng og tro jeg ble født i 1977, og at jeg har levd livet mitt i en rett linje siden da.

Jeg var litt usikker på hva jeg skulle gjøre med denne bloggen i forbindelse med minnejusteringen, og kom til slutt fram til at jeg vi huske den, men som et fiksjonelt eksperiment. Etter at jeg startet den har jeg tenkt mye på valgene jeg hat tatt og hva jeg har brukt Tidsreising til. Jeg er ikke sikker på om det er bra for meg.  Jeg tror jeg vil bli et bedre menneske av dette. Jeg håper jeg har rett.

Stikkord:

13 kommentar to "Siste posten"

hva betyr dette? ingen blogg? eller forvirrede bloggposter i fremtiden? bloggrollen min legges død om dagen 😦

Ah. Ja. Jeg burde kanskje nevnt det. Bloggen blir, men jeg vil huske den som et fiksjonellt prosjekt. Kommer nok ikke til å skrive mer (her).

Jeg endret siste avsnitt slik at det kommer fram hva som skjer med bloggen her.

Du bør kanskje fjerne delen om at du vil huske den som et fiksjonsprosjekt 😉

Nei, men det er jo det som er så fint. Jeg får huske bloggen, men jeg vil tro at jeg har diktet alt opp, også at jeg har diktet det opp. Om du skjønner.

men da kan du vel bare fortsette og dikte videre?

Nisj. En oppdiktet tisresieblogg? Hvor kult er det, da?

Men selve blogg konseptet ditt er jo bygd på tidsreiser. Hva vil bli igjenn av bloggen din da?

Bloggen blir ikke slettet.

Etter jeg våkner på onsdag vil jeg tro at alt jeg har skrevet i denne bloggen er oppdiktet.

Jeg kommer ikke til å skrive flere poster i den. Dette er siste posten.

Men hva skal du gjøre når du plutselig får tidsreisesyken? Du har jo allerede reist en del i perioden fram til 2020, har du skrevet.

Det er virkelig synd. Dette var yndlingsbloggen min.

vårløk: I’m back!

tølper: Ja, jeg gikk på en smell der. Du hadde nok gjort deg bedre som tidsreiser enn hva jeg driver med.

Vero: Som jeg sa til Vårløk: I’m back. Og takk, veldig hyggelig å høre.

Leave a reply to turanga Avbryt svar