1981 Del 1 (av 3)

Posted by: Turanga on: 06.02.09

• In: Uncategorized
• 6 Comments

2072

Det fantes et tv-program jeg likte veldig godt. Det tok for seg musikkhistorie på en annerledes måte. De hadde flere tidsreisende på staben som reiste til store og mindre musikkbegivenhetene gjennom tidene. De kunne selvfølgelig ikke rapportere derfra direkte, eller i opptak, da lagrede medier reiser svært dårlig i tid. Tar du med deg en minnepinne, en cd-rom, videotape, ja til og med disketter har det vært eksperimentert, med noe mer enn 40 dager fram eller tilbake i tid vil den være helt tom når du kommer fram. Det har med magnetisme å gjøre. Men de fikk det ganske bra til med triksing og miksing av arkivmateriale, artige rekvisitter og de tidsreisende journalistenes enestående evne til å levende gjenfortelle opplevelsene sine.

Jeg hadde akkurat kommet tilbake fra en uke i 2035 hvor jeg blant annet hadde vært på urpremieren av yndlingsmusikalen min R.A.T.S, «en ellevill parodi på alle de store musikalene fra det 20. århundre». Det hadde vært en stund siden sist jeg reiste, og jeg hadde glemt litt hvor slitsomt det kunne være. Jeg lå derfor med øynene lukket på senga mi. Tv-en sto på og jeg var for sliten til en gang å høre etter. Jeg hadde ikke evnet å gjenta det som ble sagt på skjermen, om du så hadde betalt meg for det. Så begynte den: Sangen. Du vet hvordan noen sanger suger deg inn allerede første gangen du hører den? Noen sanger liker man fordi man har gode minner til dem, noen liker man fordi man liker artisten som synger den, noen liker man fordi liker den som har anbefalt den for en, men noen sanger bare snakker til en med en gang man hører dem. Alt fra «kul melodi, den må jeg huske navnet på», til de  mer skjellsettende «denne sangen kommer til å forandre livet mitt». Dette var definitivt det sistnevnte. Som oftest er denne tanken på et metaforisk nivå, eller at man inne i hodet deler opp livet sitt i før og etter man hørte Sangen, men for meg ble endringen mye større og i høyeste grad reell.

Jeg reiste meg opp i senga og så mot tv-en for å finne ut hvem som framførte Sangen. På skjermen sto fire langhårete skjeggete gutter, og jeg forelsket meg momentant i alle fire.
Bandet het Free Thumb og sangen Daffodil Barbie. Opptaket var fra en opptreden i en pub i New York i 1981. Bandet var totalt ukjent for meg, og jeg var veldig interessert i musikk fra denne perioden, så det forundret meg litt. Det viste seg at bandet aldri hadde solgt en eneste plate. De hadde spilt den inn, og drev med de siste småjusteringene før de skulle slippe skiva, men bandet ble oppløst få dager etter at opptaket av opptredenen ble gjort. Platekontrakten ble annullert, opptakene ble gjemt og glemt i arkivet, og ikke funnet igjen før nesten 100 år senere, da plateselskapet gikk konkurs og lagerinnholdet ble solgt på auksjon.

Min første innskytelse var å reise til 1981 umiddelbart og få med meg konserten huke tak i bandmedlemmene og sørge for at de fortsatte med musikk. (Free Thumb var oppløst, det kunne jeg ikke fikse på, men det finnes alltid andre alternativer, de kunne fortsette under et annet navn, eller med andre musikere, hva som helst. Disse menneskene måtte lage musikk, og jeg skulle gjøre mitt for at det skjedde). Så kom jeg ned på jorda igjen, og tenkte to og et halvt år tilbake i tid.

Stikkord: 1981, 2072