Tidsreising i min tid – litt mer om mine reiser
Posted on: 21.01.09
Da jeg begynte på min lokale tidsreiseskole fantes det over 400 av dem i hele verden. Det ble uteksaminert rundt 25.000 tidsreisende i året, og tidsreising var en sosialt akseptert, og i visse kretser til og med beundret, fritidssyssel.
Tre år senere tar jeg eksamen, som en av de flinkeste i klassen. Jeg kan reise opptil 300 år på en tur, de fleste klarer over 100. Vi reiser forover og bakover, og fører nøye logg over hvor vi har vært slik at vi ikke krasjer med oss selv. Jeg har et program på lommepc’n min, hvor jeg kan legge inn hvor jeg har vært, hvor lenge jeg var der, hva jeg kalte meg der, og noen notater over hvem jeg møtte. En slags parallell kalender.
Den lengste reisen jeg har gjort er i overkant av to tusen år tilbake i tid. Jeg brukte tre måneder på den, og stoppet sånn ca annethvert århundre kikket meg litt rundt, reiste litt i rom, så jeg fikk med meg forskjellige steder, jeg endte til slutt opp i Jerusalem hvor jeg støtte på en 20 år gammel Jesus. Vi hang sammen en uke. Fin mann det der.
Dette på den tiden da jeg fortsatt var veldig opptatt av 16 og 17-hundretallet, og jeg gjorde flere stopp der både på vei ned og vei opp. Reising i rom på denne tiden var mye mer omfattende enn den er nå, for ikke å snakke om i min tid, så jeg brukte mye av tiden min på landeveiene, reisende fra sted til sted og møtte folk der. Det var en fin måte å gjøre det på. Dersom jeg reiste kortere turer, alt under 200 år pleide jeg å dra hjem til 2070-tallet, og forflytte meg i rom der, for så å reise tilbake i tid på et annet sted. Dette gjorde jeg selv når jeg reiste fram i tiden. Det offentlige transportsystemet etter 2150 skremmer vannet av meg. Jeg rotet rundt i 2300-2550 i noen måneder, fast bestemt på å skjønne virvaret av luftdrevne t-baner. Jeg gjorde selvfølgelig også annet der, og det var kanskje en tabbe, for jeg reiste fra tiden like forvirret som da jeg kom.
Jeg reiser ikke så mye i tid lenger. Jeg reiser hjem en eller to ganger i året, der møter jeg gjerne venner jeg studerte med og vi drar et par hundre år fram eller tilbake i tid, men ellers blir det lite. Av og til føles det litt utakknemlig, spesielt i denne tiden her, å ha denne evnen og ikke bruke den, men jeg liker meg her. Jeg kan være i akkurat hvilken tid jeg har lyst til, da gir det mest mening å holde seg i den tiden jeg liker best.
4 kommentar til "Tidsreising i min tid – litt mer om mine reiser"
23.01.09 kl. 10:43
kamikaze: Jeg så Lost i min egen tid. Jeg – som mange andre, elsket den første sesongen, var mer lunken til den andre og så da jeg kom ut i den tredje sesongen hadde jeg mistet interessen og sluttet å se den, men nå ble jeg jo nysgjerrig, så kanskje jeg ved neste tur hjem ser om jeg får tak i alle sesongene og ser gjennom dem (tror jeg må begynne på sesong 1 igjen – det er nesten 10 år siden jeg så den første gang, jeg har glemt mye)
31.01.09 kl. 20:58
Hadde tenkt å nevne det samme, mye tidsreise i denne sesongen ser det ut til!
03.02.09 kl. 22:45
minneapolise: Kanskje jeg burde gi Lost en sjanse til. Det er alltid gøy å se hvordan fiksjonelle tidsreiser blir behandlet, og om jeg gjenkjenner eventuelle kjennetegn fra kjente kulturelle tidsreisende, som har klart å smyge inn en og annen idé hos manusforfatterne.
Turanga reiser i tid 
22.01.09 kl. 21:59
Turanga, har du sett den nye Lost-episoden? Ja, du kan sikkert reise fram i tid og se dem alle sammen! Jeg tror i hvert fall du ville finne den interessant 🙂